Nok nå

Jeg er hjemma fra sykehuset, slapp og ør og veldig sliten. Plutselig i går morges kom sykepleierne in, begynte å dra tingene mine ut fra skapene, og sa at de trengte rommet for å isolere en ny pasient. Jeg var akkurat våknet, og var veldig sårbar og trett, og ble så skuffet og opprørt over den brutale måten det blev håndtert på. De ville flytte meg til et annet rom. Det låg en svært pleietrengende dame avkledd og pustet med maskin, og jeg følte at, nei! Her er det ikke plass til meg. Jeg fikk min seng ut på gangen hvor jeg låg og gråt og bare følte at hele verden var mot meg. Jeg ville hjem. Fikk tatt de siste blodprøvene, samtale med overlegen, som beklaget så meget, fikk mine papirer og så kom min lille familie og hentet meg.
Sitter igen med 5 kg pluss etter en uke på sykehus med diarré. Hvor er logikken? Hvor er gaven?
Høg kortikoideffekt etter all kortison, men det er like vondt og kjipt likevel.
Nå er det dags for å se om jeg klarer å gjøre de endringene som jeg ønsker, håper og tror skal til for å snu denne trenden. Kortison må jeg ha, men jeg må ikke ha alle de ekstre kiloene!!!
Kost: Jeg spiser allerede en paleokost, protein, fett, ovanjordgrønnsaker, nøtter, frø, smør og fløte. Ingen frukt, sukker, stivelse. Inget gluten. Fast jeg spiste gluten hele desember for å få ta en ny glutentest, ett av genene hade jeg, og ellers så har jeg skjønnt det slik at jeg må ta gastroskopi for å finne mere ut av det. Venter med det. Må se hva som kan være lurt å justere på.
Alkohol i form av en øl er jo utesluttet grunnet gluten. Ett glass vin er ok i forhold til paleo, men er kanskje ikke helt ok i forhold til å gå ned i vekt...? Å andre siden må man ha noen gullkanter i livet. Ikke hver dag, men lørdagsgodt for voksne.
Blodsukker og insulin er helt fine på prøvene så det er bra, føler at sukkertrangen ikke er så stor lenger. Spesielt lakrisgenet har blitt mindre tydelig... For jeg ble syk så pleide jeg å tulle med sortimentet i min veske. Hade som regel minst 4 typer saltlakris tilgjengelig.. Snakk om saltbehov!
Trening: Jeg løper mellom 2-4 ganger i uken beroende på formen. Her må jeg tenke mere på styrketrening har jeg skjønnt etter dagen forsking. Intervalløp er bra, så det skal jeg bare gjøre mere av og kutte på lengden, må spare på energien og klarer ikke begge delene uten å bli liggendes uvel hjemme resten av dagen. Blir sliten av intens trening. Noen setter spørsmålstegn ved Addison og trening, da det tærer på kortisolet, og jeg merker godt at jeg blir het i hodet, nesten litt feber, og helt utmattet hvis jeg tar i bare litt for mye. Balansen er hårfin og vanskelig å finne. Tenker også at få in mere yoga i hverdagen er viktig for å oppnå balanse. Gjør noe Yin yoga hjemme, men vil lære mere. Elixia har Hata yoga jeg vil prøve å følge. Ro, pust og indre styrke er viktig for meg å ta tak i nå.
Uvaner: jeg har ett par uvaner jeg vil kvitte meg med. En av de er at jeg ikke kommer meg i seng i rimelig tid, selv om både velvære, kroppens sykdom og vekt sier at jeg må i seng senest 10.30, gjerne 21, for å klare dagene, må bra og gå ned i vekt. Kjære, bare gjør det! Det er godt for deg!!
Håper finne en god ordning. Gikk så bra når jeg jobbe. Og måtte opp 5.45 men nå er det som om jeg vare vil nyte stillheten. Har ekstremt vanskelig for å ta en lur på dagen, selv om hele systemet skriker etter hvile. Høg prioritet på å komme meg i seng! Med varm hvetepute for å roe nervesystemet.
En annen uvane klapper jeg meg på skulderen for å ha klart å slutte med i desse dager: 1 uke uten kaffe! Har hatt litt dårlige nyreverdier for jul, og fikk beskjed om å trappe ned. Med det resultatet at jeg bare måtte ha mere!!!
Drikker masse deilig te fra Pukka og Terba Mate i steden. Hemmeligheten er å la det trekke. Lenge. Bruker min termokopp, lar det stå i 1-2 timer, det blir så deilig da.
Jeg får återkomme med flere ting jeg vil gjøre for å komme i balanse med min kropp, min sjel og mitt liv.
Og, en viktig ting: bruke denne bloggen for å sette ord på mine tanker, sette mål, være ærlig mot meg selv.